Offisielt en sørstatsjente

Etter en lang reise, jet lag i ettertid og utrolig mange møter er jeg endelig blitt en sørstatsjente som skal gå på en av de største, beste skolene her nede i sør.. Jeg skal være den første utvekslingsstudenten de offentlige skolene i Madison har hatt på 25 år! 

Det er egentlig en stor lettelse å få gå på en offentlig skole.. Man må ikke betale, de har ikke uniformer og det er ikke en katolsk skole (dvs. at jeg slipper gudstjeneste hver tirsdag). Det er ikke det at jeg har noe i mot gudstjenester, men jeg er ikke vant til å gå i kirken på søndager en gang, får vell starte med det om denne hektiske familien noen sinne har tid!

Jeg kan begynne med å fortelle om min første uke i mitt nye hjemland;

Vi dro til stranden!! 
Vi kjørte helt ned til Gulf Shores og bodde i en utrolig fin leilighet der nede i nesten en hel uke! Det er en seks timers kjøretur nedover og jeg er ikke vant til bilferier med yngre søsken, så det var også litt annerledes. Toalettpauser, mat, drikke, sove, film, synge, mat, mat, mat.. 

Når vi først kom ned dit var det helt nydelig! Jeg har aldri opplevd noe så stort før! Det er virkelig sant det de sier, at alt er større i Amerika. Stranden var hvit, bred, evig lang og man kunne gå med vann til knærne sikkert 100 meter ut! Alle husene ved stranden var bygd høyt oppe som på disse bildene

Bilde

Bilde

Vi gjorde mye morsomt og shoppet kjempemasse, kan slenge ved et bildeinnlegg en annen dag fra vi besøkte U.S.S. ALABAMA; et kjempegammelt krigsskip!

 

Denne uken har jeg mye mer tid til og oppdatere og har også fått internett på telefonen slik at jeg kan oppdatere bloggen med bilder mens jeg er ute og gjør ting!

 

Masse bilder og flotte opplevelser kommer. Jeg savner alle der hjemme, og er så glad for at dere unner meg dette året! Store klemmer til dere! 

Advertisements

Alt i orden?!

Da befinner jeg meg i varmere strøk.. Mer nøyaktig Hellas. Jeg sitter på en bar som har datamaskiner til utlån fordi jeg selvfølgelig var smart nok til å legge igjen min egen data hjemme. Men over til noe helt annet;

 

I det forrige innlegget sa jeg at jeg hadde noe å fortelle.. En liten overraskelse. Jeg har endelig fått alt bekreftet!! Jeg drar til USA den 23.  … Altså om 5 dager, og jeg sitter enda her i Hellas og nyter livet max. Vi fant ut at jeg måtte bestille en ny bilett hjemover fordi jeg da ikke ville vært hjemme i Norge før den 25. med min første billett. 

Og enda en ting som er i orden er skoleplassen min! ENDELIG.

Jeg skal gå på en katolsk privatskole som heter Pope John Paul ll. Vertsfamilien min har til og med funnet ut at de kjenner to jenter som går der. Da vil jeg ikke være alene på skolen de første dagene. 

Men skolen kan jeg kanskje fortelle mer om når jeg har opplevd den i person! 

Jeg kan skrive mer detaljert om alt når jeg kommer meg hjem til min egen data og æ,ø og å! 

Nå nærmer reisen seg med stormskritt, bli med da vell! 

 

 

 

Preparation weekend

Hei, jeg skriver da om Prep weekend veldig sent i og med at det var for nesten to uker siden, men det var en helt fantastisk opplevelse som lærte meg ting jeg aldri kunne tenkt over på egenhånd og ikke minst gjorde det meg så utrolig mye mer forberedt på det kommende året, som utvekslingstudent! 

Vi var rundt 200 elever på denne helgen og alle ble fordelt på forskjellige rom med totalt ukjente folk. Jeg havnet på rom med 5 herlige jenter.. Tre av disse jentene kommer jeg til å huske for alltid. Vi deler jo de sammen tankene og synene på muligheter i og med at alle sammen har endt opp med å dra på språkreise til USA. 

Vi fire fra vårt rom ble kjent med to andre jenter også, som var på orange gruppe sammen med oss. Her er et lite gruppebilde vi tok den siste dagen på Haraldsheim.  

Bilde

Marianne, Ingeborg, Elisabeth, Aurora, meg og June

Etter vi hadde blitt plassert på rom i starten skulle vi møte vår gruppe i grupperommet vårt. Vi jobbet med forskjellige praktiske og teoretiske gruppeoppgaver hele helgen og jeg tror mange kanskje fikk en liten selvtillit boost av å være der, det fikk i alle fall jeg. Jeg fikk skryt om jeg klarte noe, og de andre i gruppen hørte virkelig hva min mening var.. De satt ikke bare og nikket. På lørdagen fikk vi beskjed om at vi hadde to timer på oss til å lage en fremføring som vi skulle ha foran alle de andre gruppene (som vell og merke ingen kjente veldig godt). Vi lagde en type sketch der vi viste hvordan mange venner kanskje reagerer på at kompisen/venninnen deres skal på utveksling, hvordan livet i USA kan være der vi viste en fotballkamp med jenter som fotballspillere og gutter som cheerleaders og veldig mye school spirit. Sketchen avsluttes med med hjemkomsten til eleven. Vi kan kanskje ikke si at vi hadde den beste fremføringen, men vi hadde det absolutt mest morsomt både under produksjon og fremføring. Vi fikk alle på gruppen med, vi oppfordret hverandre til å virkelig dumme seg ut og bare være gale. Fremføringen var på EF @ night.. Der har de et program med alle gruppenes fremføringer også er det f.eks. bortlæring av EF-dansen og litt diverse. I 23:00 tiden var det litt musikk og dans for de som ønsket det, med masse glowsticks. herlig!

Bilde

Jeg koste meg utrolig mye og er egentlig veldig klar til å dra. Jeg føler at EF har klart å forberede meg vell og bra på de kulturelle forskjellene og de har virkelig banket inn reglene godt. Nå hiver jeg med litt flere bilder her.. Håper jeg fikk helgen til å høres like bra ut som den var!

BildeBildeBildeBildeBilde

Bilde

Når dette bildet ble tatt sitter alle og skriver positive ting om hverandre, det var helt sykt å få lese andres inntrykk om meg og om hva de legger merke til og ikke jeg. Vi skrev også et brev til oss selv der vi skulle skrive om hva vi hadde lært og hvilke forventninger vi har og ikke har. Jeg regner med at vi får dette brevet igjen om et år.. Det kan bli gøy. 

Alt i alt var dette en super helg med EF, jeg vil takke til alle ledere og ansatte i EF fra både Norge, England og USA for en så innholdsrik og interessant helg. Her er et bilde av de ansatte jeg fikk et bilde med, og et bilde der nesten alle elevene ble med, men bildet ble rett og slett for lite.

Bilde

Bilde

PS! 

Det kommer en liten hemmelighet i neste innlegg, gled dere..

Hvorfor bli utvekslingselev?

Jeg vet mange mener at det er dumt å være utvekslingselev i andre klasse fordi man kanskje mister kontakten med vennene sine her i Norge eller at man vil få det kjipt når man kommer tilbake igjen fordi man må begynne på nytt.. Men jeg er helt uenig!

Jeg har begynt på nytt 3 ganger i ungdomstiden min, og det er en selvfølge at det blir tøft noen ganger.. Men det er vell ikke det verste som kan skje oss? Det fins nok verre ting enn å føle seg litt alene i ny og ne. Tenk bare på alle opplevelsene man får av å være utvekslingsstudent eller for den saks skyld vertsfamilie et år.

Jeg så nettopp et par filmklipp som EF har lagt ut på YouTube, og dette gjorde bare at jeg gledet meg mer! Jeg legger ved et par filmer under og skriver litt om dem. Enjoy! 

Dette er så og si en reklame for at folk skal innse hvilken opplevelse det er å være vertsfamilie for en utvekslingselev eller å vise alternative søkere hvor gøy andre elever har hatt det!

Denne lille snutten fikk meg utrolig nok til å gråte. Globalisering av verden er et stort tema i menneskets hverdagsliv og vi ser her de flotte tingene globaliseringen har gjort for ungdommer i mange land i mange forskjellige situasjoner.

Denne siste videoen jeg legger ved viser frem turene EF arrangerer for elevene i vertslandet. Selv håper jeg på å få dratt på minst en tur til kanskje vest kysten i og med at dette er den eneste plassen jeg vet jeg ikke skal med familien. 

Jeg håper virkelig jeg inspirerer flere til å komme seg ut i verden og oppleve det andre land og andre kulturer har å tilby. Tenk at jeg i det hele tatt har ventet så lenge..

Utålmodig

Bilde

Nå nærmer sommerferien seg med stormskritt og jeg blir bare mer og mer klar for å dra til statene!

Jeg snakker med Chrystal med veldig korte mellomrom fordi vi begge har så mye å glede oss til. Vi snakker mye om alt det jeg kommer til å oppleve under oppholdet mitt og jeg blir jo ikke mindre utålmodig av dette.

Vi snakker om at jeg skal få oppleve plasser som Florida, New York og til og med få feire jul i Canada! Jeg er selvfølgelig evig takknemlig for at de vil gå gjennom så masse bry for at året mitt skal bli perfekt.

Jeg sitter selvfølgelig også og drømmer meg bort i tanker om Prom, Valentines osv.

 

 

I Statene er det vist mye større med høytider som Valentines og Halloween.. Jeg gleder meg ordentlig til å ta del i alle aktiviteter i sammenheng med dette sammen med venner eller familien jeg skal bo med..

Allerede den kommende helgen er det duket for forberedelsehelg med de andre EF elevene.. Jeg er faktisk på Team Orange!

Bilde

Gleder meg til å møte nye, fine folk ikledd orange på fredag!

Vertsfamilie

Som nevnt i de to innleggene under har vi egentlig funnet meg en vertsfamilie allerede og vi jobber alle på spreng for å ordne med skoleplass og transportmuligheter. I og med at familien bor på en relativt liten plass i Alabama er det ikke offentlig transport der, sånn som jeg har på hvert eneste hjørne her i Oslo.

Nå er skoleplass nesten i boks og den eventuelle vertsmoren min gleder seg kanskje mer enn meg. Vi snakker sammen hver uke og hun nevner stadig hvor mye vi skal gjøre mens jeg bor hos dem. Som nevnt over bor familien i Alabama, en av de sørligste statene i USA. Plassen de bor heter Huntsville som ligger ca. midt i Alabama.

Bilde

Det er en mor, en far, to jenter og en gutt. Og nå lurer sikkert noen på hvordan jeg bare tilfeldigvis kjenner noen i USA som vil være vertsfamilien min.. Jo, det har seg nemlig slik at vertsfaren var hockeyspiller for Vålerenga tidligere og jeg ble kjent med både han, kona og to av barna. Jeg satt barnevakt for en av jentene og den ene gutten når jeg var 13 år og moren deres nevne at jeg skulle si ifra om jeg ville komme til statene.

I februar fant jeg ut at jeg hadde ganske lyst å dra på utveksling, og jeg viste ikke om det var for sent engang i og med at andre ungdommer vanligvis søker rundt november eller desember året før. Det vil si at jeg lå noen måneder etter. Men jeg spurte familiens mor om råd når det kommer til valg av stater og hun nevnte et par stater før hun kom med ideen om å ha meg boende der.

Plutselig var vi i gang for fult for å ordne med alt av papirer osv og nå nærmer vi oss endelig mål. Men nå kommer mer om selve familien..

Bilde

Familiens mamma heter Chrystal og er en av de skjønneste menneskene jeg vet om her i verden.. Hun er ung, sprek og vakker selv om hun er mor til tre krabater. Hennes eldste datter heter Ashley og er 8 år. Hennes yngre søster heter Brooklynn og er 3 år. Gutten i midten heter Tanner og er 6 år. Både Ashley og Brookie danser og er aktive på isen sånn som faren sin som heter Gavin.. Tanner spiller hockey allerede.. I tillegg til ca. 4 andre sporter.

Det er da en liten introduksjon av familien.. De er iallefall kjempe snille og jeg gleder meg masse til å dra med Chrystal og jentene for å finne en kjole til prom og ikke minst til å heie på Tanner når han spiller hockey eller fotball eller for den saks skyld løper!

De har en hund også.. woops, må ikke glemme den. De har en hund som heter Bauer. som er helt nydelig.. Jeg gleder meg til mange løpeturer med den.

Avreisemøte og preparation weekend coming up

Image

Nå er det bare noen uker til det er avreisemøte og preparation weekend her i Oslo, og jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å bli passelig nervøs. Det kommer til å være mange nye mennesker jeg plutselig skal være med en hel helg og alle kommer dit like uvitende om hva som kommer til å møte oss.

Jeg gleder meg til å få satt meg ordentlig inn i hva det egentlig er jeg hiver meg ut på, men det gledes vell mest fordi jeg er en utrolig utålmodig person, og kunne like greit dratt til USA om en time.. Jeg er klar!

Jeg har jo som nevnt tidligere vært i kontakt med en familie jeg kjenner fra før som bor i statene og vi håper selvfølgelig alt ordner seg med skoleplass osv der. Jeg kommer til å fortelle mer om familien i det neste innlegget jeg skriver, som sikkert blir allerede i kveld. Det er jo så mye å fortelle!